Generalprøven som leverte: Ida i mål på HalvFet med tårer, vilje og lagarbeid! 💪🔥
Det er viktig å «skynde seg langsomt» og gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge. Etter den tøffe og iskalde økten over Hardangervidda for to uker siden, hvor fjellet virkelig viste tenner, var helgens HalvFet Triatlon akkurat det Ida trengte: En kontrollert, strategisk og mentalt herdende generalprøve i en ekte konkurransesituasjon.
Dette er ikke en hvilken som helst konkurranse. HalvFet er kjent for å være en av de mest sjarmerende, men samtidig beryktet for å være en overraskende utfordrende halv-Ironman-distanse. Dette er ikke en lett eller rask utgave av en halv Ironman distanse. En såkalt "70.3"-distanse består av 1,9 kilometer svømming, 90 kilometer sykling og 21,1 kilometer løping – totalt 113 kilometer (eller 70,3 miles) i én sammenhengende utfordring.
Det er en brutal test av vilje så vel som fysikk. Som trener satt jeg med pulsen i halsen underveis, og da hun krysset mållinjen på den fantastiske totaltiden 6:08:31, eksploderte det innvendig. Jeg er så ufattelig, sjukt stolt! Planen holdt, hodet holdt, og Ida leverte et mønsterløp.
Drone film over inngangen til svømmedelen på HalvFet og området.
Den emosjonelle berg-og-dal-banen: Når tanken streifer deg
Triatlon på dette nivået handler om så mye mer enn fysiske målinger i TrainingPeaks. Det handler om de dype, mørke dalene du må grave deg ut av underveis. En 70.3 utfordrer både kropp og sinn, og krever et uknuselig mentalt fokus. Ida la selv ut en utrolig ærlig oppdatering på Facebook rett etter målgang som beskriver akkurat dette:
«Tanken streifa meg et par ganger underveis om hvorfor velger man å gjøre det her egentlig... Men følelsen når du kommer i mål – den er ubeskrivelig! Veldig fornøyd med gjennomføringen – og ekstra fornøyd med at treneren var fornøyd.»
Det er akkurat disse mentale sperrene vi trener på å bryte ned. Når kroppen skriker at den vil stoppe, må hodet overta. Det handler om karakterstyrke og å dele løpet inn i mindre, overkommelige etapper. For Ida er den største motoren av alle, det store hjertet bak prosjektet som gjør at hun fortsetter. Hun stiller ikke bare til start for å teste seg selv, men for å gjennomføre Norseman for å samle inn penger til forskning på barnedemens. Når du vet hvorfor du gjør det, finner du den ekstra viljestyrken til å fortsette der andre snur.
Den faglige reisen: Konsistens over 20 uker
Mange tror man må være toppidrettsutøver for å klare en halv Ironman, men med tålmodighet, dedikasjon og strukturert trening er det fullt mulig for vanlige folk. En solid 70.3-oppladning krever som regel mellom 16 og 20 uker med jevn progresjon i volum og intensitet. Det handler ikke om å trene maksimalt hver gang, men om konsistens.
Gjennom hele vinteren og våren har vi i Merkes lagt nettopp denne grunnmuren for Ida. Vi har balansert uker med svømmeøkter, sykkeløkter, løpeøkter, styrke og strengt nødvendig restitusjon. Vi har flyttet oss fra grunnfasens kondisjonsbygging, via intense intervaller, til de spesifikke konkurranseforberedelsene den siste tiden – som de tunge overgangsøktene fra Jessheim til Grue. Resultatet? Teknikken og effektiviteten sitter. Små detaljer i vannfølelse, tråkkfrekvens og løpsrytme gjør at Ida sparer dyrebar energi og unngår den totale utmattelsen.
Hyperventilering i Glomma og kunsten å navigere
Dagen startet med strålende sol og perfekte rammer utenfor Lillestrøm. Men Glomma bringer med seg kaldt vann, spesielt der utøverne skal runde den lokale holmen.
Dette var Idas aller første offisielle svømmeetappe i en konkurranse. Å svømme i åpent vann er noe helt annet enn å telle runder i et oppvarmet basseng. Du har ingen striper på bunnen, og du ligger midt i et vaskemaskin-kaos av armer og bein. Du må mestre kunsten å løfte hodet jevnlig for å navigere og holde retningen. Svømmer du litt på skrå, legger du fort på flere hundre meter ekstra.
Ida fikk kjenne på det tøffe elementet og innrømmet at det ble en tøff opplevelse med tendenser til hyperventilering i det kalde vannet. Men hun hentet seg mesterlig inn igjen! Målet vårt i forkant var å komme under 50 minutter. Da hun reiste seg opp av Glomma og løp inn i skiftesone 1 (T1), stoppet klokken på godt under målet. En enorm seier!
Det avgjørende triatlon-kostholdet på sykkel og løp
Et gjennomtenkt kosthold underveis er ofte forskjellen på suksess og total kollaps (å "møte veggen"). Etter å ha fylt opp glykogenlagrene i dagene før, handlet sykkeldelen på 90 kilometer om ren strategi.
Løypa rundt Fetsund er kupert, svingete og preget av mye opp-og-ned. Her fulgte Ida planen vår til punkt og prikke: Hun holdt seg til den planlagte intensiteten på sin Argon 18-sykkel, tenkte teknikk og testet ut ernæringsplanen med påfyll av energi og væske. Dette ble en solid opptur fra den frostbitte turen på Hardangervidda og mengdetreningen de siste dagene. Da hun parkerte sykkelen før løpedelen så var det med et smil om munnen.
Her er Ida på siste delen av sykkeletappen. Hun har medvind, skal bare sykle inn til T2. Og gjennomføre løpedelen!
Mange får et sjokk når de starter på det avsluttende halvmaratonet på 21,1 kilometer. Beina føles som tømmerstokker de første kilometerne etter syklingen. Løypa i HalvFet er i tillegg alt annet enn "a walk in the park" – den er tøff og veldig kupert. Men takket være den strukturerte treningen fant Ida raskt en god løpsrytme og et lett, kontrollert steg. Hun disponerte kreftene perfekt, holdt hodet kaldt og fullførte med stil.
Det magiske lagarbeidet
Ingen gjør en 70.3 helt alene. Vi startet tidlig fra Jessheim og hentet Ida, stod på sidelinjen som support, heiagjeng og bidro med mer eller mindre gode råd underveis!
«Tusen takk Thorbjørn Merkesdal og Gry Hauge Merkesdal for fantastisk support og hjelp - dere er helt magiske.»
Sannheten er vel at det var Ida som var magisk på lørdag under HalvFet! Vi bidro med veiledning og støtte, hun gjorde den brutale jobben. En jobb og gjennomføring det står respekt av! #Stolte
Ida er i mål og Thorbjørn er lettere euforisk over resultat og gjennomføring!! Husk lyd :-)
Veien videre: Kanonsmell i Danmark! 🇩🇰
Erfaringene fra HalvFet gir oss uvurderlige data. Den første uken nå handler utelukkende om aktiv restitusjon: mye søvn, god mat for muskelreparasjon, lett bevegelse og å la kroppen hente seg helt inn igjen. Restitusjon er tross alt en del av treningen, ikke et avbrekk fra den!
Når kroppen er nullstilt, reiser vi videre mot neste store milepæl. Om to uker (21. juni) står Ida (sammen med Gry) på startstreken i sitt aller første offisielle internasjonale løp: IRONMAN 70.3 Elsinore i Danmark! Det blir et spektakulært skue med startskudd fra en ekte gammel kanon ved Kronborg Castle, svømming i havnebassenget og løping på historiske brosteinsgater.
HalvFet viste at vi er i rute. Hodet er herdet, formen er prikket, og vi gleder oss helt vilt til fortsettelsen!
Vil du være med på reisen og gjøre en forskjell?
Ida flytter grenser for hver uke som går, men kampen mot barnedemens kjempes best når vi står sammen. Hvis vi alle gjør litt, blir alt litt bedre.
❤️ Bli med på laget og støtt innsamlingen hennes i dag: 👉 Vipps et valgfritt beløp til #32677 (Step by Step Charity).
Tusen takk for at du heier på Ida sammen med oss i Merkes! Del gjerne innlegget videre for å spre ordet! 👇💪