Smerte og hope

Sist fredag - som gled over til natt og ble lørdag morgen - skulle inneholde så mye.  Så mange ulike følelser og opplevelser - et spenn i følelsesregisteret som viser hva som bor i oss mennesker, og kanskje som vi opplever så alt for sjelden.  Derfor blir disse timene - sammen med alle de andre - opp og ned en bakke i Oslo så uforglemmelige.  For det er noe som forente oss. På tross av at mange ikke hadde møtt hverandre før og hadde helt ulike mål og forutsetninger for kvelden.  Det som forente var smerte og hope.  Smerte fordi alle fikk det vondt - alle måtte grave dypt og lenge.  Og håp - som i Hope for Justice - et håp om å bidra til at noen andre der ute får det litt mindre vondt i fremtiden. For selvsagt er det kult å være med Hells500 - hall of fame - men av og til er det viktig å se litt utenfor seg selv å gjøre noe som er viktigere enn sin egen hverdag.  

Og akkurat det handler en Hope Challenge om.  Å utfordre seg selv og samtidig bidra. 

En YouTube film fra starten av arrangementet. 

Se denne filmen for å få et innblikk om hva Hope for Justice handler om og hvorfor vi hadde et håp om å kunne bidra til det som kan se ut som en umulig oppgave. 


Fredag litt over 18:00 startet det hele - 70 nervøse men også glade og ivrige syklister som visste at det kom til å bli en lang natt, og gjerne ville starte før det ble skikkelig vått. Og som også gjerne ville sette verdensrekord i Everesting - www.everesting.cc

 

 

 

Yr varslet om regn - så jeg startet med regnjakke på og det tok ikke lang tid før Yr fikk rett.  Det ble mørkt og hele himmelen åpnet seg - masse vann, etterfulgt av torden og lyn sørget for at vi og Oslo fikk vasket oss skikkelig. 

Slik så det ut når det regnet - det er ikke ofte jeg har fått vannplaning på sykkel, men det er mulig og ikke spesielt hyggelig ;-) 

Slik så det ut når det regnet - det er ikke ofte jeg har fått vannplaning på sykkel, men det er mulig og ikke spesielt hyggelig ;-) 

Stein Magnus Olafsrud med firmaet EFCT var sammen med Hope for Justice arrangør. 

Stein Magnus Olafsrud med firmaet EFCT var sammen med Hope for Justice arrangør. 

Smerte og Hope - som i regn og solskinn.  Vi fikk det hele og her er været i ferd med å bli bedre :-)  Fotograf - Glenn Olsen

Smerte og Hope - som i regn og solskinn.  Vi fikk det hele og her er været i ferd med å bli bedre :-)  Fotograf - Glenn Olsen

Heldigvis så varte det ikke lenge og sola fikk akkurat tittet frem før kvelden kom.  Jeg har ikke sitte på den sykkelen jeg brukte på 4 år så for meg handlet det om å komme gjennom natten med en noenlunde god sittestilling. Så jeg tok meg gode pauser og brukte tid på å spise og skifte klær. Det er jo viktig å ha det gøy også  :-) 

Skiltet Over Oslo passerte vi 73 ganger - da var det bare inn på parkeringsplassen for så snu og trille ned igjen Hvem syklisten er vet jeg ikke - men et utrolig tøft bilde :-) Fotograf - Glenn Olsen

Skiltet Over Oslo passerte vi 73 ganger - da var det bare inn på parkeringsplassen for så snu og trille ned igjen Hvem syklisten er vet jeg ikke - men et utrolig tøft bilde :-) Fotograf - Glenn Olsen

På lange turer så går det i bølgedaler.  Smertene flytter seg rundt i kroppen og når du har spist så mye at kroppen ikke vil ha mer - så er det bare å vente litt så blir du sulten igjen :-) 

For meg var kvelden preget av kulde og mye morro.  Bortsett fra at jeg til tider var veldig kald så hadde jeg det egentlig ganske greit. Sosialt, god stemning og mye god mat :-) 

Før fredag var det 4 år siden sist jeg hadde sittet i denne stillingen - i løpet av kvelden så satt jeg slik i 3 timer fordelt på en 72 nedkjøringer i en nedoverbakke på 2,5 minutter.  Her er det på en av de siste nedkjøringene - har gått tom for tørre klær men hadde heldigvis en vinterjakke liggende i bilen som jeg tok på.  Har gått inn i bobla hvor det eneste som betyr noe er å bli ferdig. Jobbe til det slutt og ikke tenke så mye - det er langt i fra et vakkert syn.... 

Jeg er veldig fornøyd med rundene mine. Dette viser det ikke supernøyaktig - men bredden nederst på søylene er tiden oppover og de lå konstant mellom 11:20 og 12:20 med noen små glipp. 

Jeg er veldig fornøyd med rundene mine. Dette viser det ikke supernøyaktig - men bredden nederst på søylene er tiden oppover og de lå konstant mellom 11:20 og 12:20 med noen små glipp. 

Og når det er som vondest og du graver enda dypere i kjelleren så handler det om å komme gjennom.  Holde ut og gjøre de riktige arbeidsoppgavene. Jeg hadde ikke hatt landeveissykkelen ute på 4 år og hadde ingen forventning om hvordan dette skulle gå.  Men jeg hadde tenkt på arbeidsoppgaver.  Jeg skulle ha jevne rundetider, jeg skulle skifte drikkeflaske hver 4'de tur og ta i mot mat på annenhver tur og jeg skulle ha kaffepause for hver 2000 høydemeter.  Klare arbeidsoppgaver gjør at jobben blir gjennomført bedre - mat og hvile blir gjennomført som planlagt og da holder kroppen lengre, men det er også veldig godt for hodet å ha noe å jobbe med.  Hele tiden telle ned til neste hendelse. Neste flaskeskifte, neste matbit, neste kaffepause.  


Jeg er ferdig med å sykle og er tatt opp i Hells 500 Hall of Fame.  Min innsamlingen er jeg enda ikke ferdig med - så her må det jobbe mer.  Du kan klikke på bildet til venstre å bidra.

Jeg er ferdig med å sykle og er tatt opp i Hells 500 Hall of Fame.  Min innsamlingen er jeg enda ikke ferdig med - så her må det jobbe mer.  Du kan klikke på bildet til venstre å bidra.