Grensesprengende Offroad Valdres

Det er mange grunner til at vi driver med det vi gjør. Ikke bare sykkel men det hele,  det at vi liker å være i aktivitet,  at vi starter eget firma og utfordrer oss selv på flere måter.  Vi mener at det er viktig å sprenge egne grenser. Det er viktig å gå utenfor komfort sonen. Det vi er absolutt mest redd for i Merkes er å ikke utfordre oss selv.  I tillegg er vi ganske redde for å bli late og feite 40 åringer ;-)  

Når vi da så at det skulle arrangeres et nytt ritt i Valdres for lag, langt og med mye sti og som i tillegg hadde en mat filosofi som passer oss perfekt var det ingen tvil om at dette ville vi bli med på.  Jeg har syklet lange ritt tidligere, for Gry var et så langt en-dags ritt en helt ny opplevelse.  Vi var forberedt på at det kom til å bli hardt og hadde forberedt oss godt.  Gode erfaringer fra TransØsterdalen 4 uker tidligere og kanskje i vår beste form noensinne.   - Ja, det er mulig for 40 åringer med fire barn å være i bedre form enn det vi var når vi var 19...

 

 

Når vi skal sykle så langt er det ikke bare watt og O2 opptak som er avgjørende. Plan, utstyr og motivasjon, motivasjon, motivasjon, motivasjon, motivasjon, motivasjon og enda mer motivasjon betyr mye mer her enn det gjør på kortere ritt.  Vi trodde vi var godt forberedt.
 - Og vi ville ha mye sti.  Når arrangørene  av Offroad Valdres la ut det første løype forslaget med lite sti var jeg rask til å protestere, - vi vil ha mer sti! :-)  Og det fikk vi... til gangs....

Når løypesjefen hadde funnet frem til en gammel sti fra 18 - tallet forstod vi at de virkelig hadde jobbet for å finne stier nok :-)  Det var ikke alltid like lett å finne ut hvor denne stien gikk.  Her måtte gps'en følges nøye for ikke å sykle feil.  

Offroad Valdres ble lang, knallhard og fantastisk.  En virkelig opplevelse som vi ikke glemmer på lenge!  Tusen takk for at vi fikk oppleve dette.  Resultatlista ble brutal, -  DNF (Did Not Finish) brukes betydelig oftere her enn ved vanligere ritt. 

Det er viktig å ta seg tid til å ha det hyggelig på tur, - ellers kan vi like godt bli hjemme :-) 

Det er viktig å ta seg tid til å ha det hyggelig på tur, - ellers kan vi like godt bli hjemme :-) 

Planen vår var ryddig nok, -  løype sjefen hadde gjort det lett ved å legge inn to obligatorisk stopp med 5 mils mellomrom,  - vi tenkte på rittet i tre deler.  Da er det også lettere å holde motivasjonen oppe når vi kunne tenke på en del om gangen. De første 5 milene skulle vi bruke på å komme igang.  Rolig og kontrollert og huske å spise og drikke mye fra start.  De neste 5 milene skulle vi gi på litt mer.  Avansere om mulig men fortsatt huske å spise og drikke mye.  De siste 5 milene mot mål var det å bruke opp de siste kreftene vi hadde igjen. Komme seg til mål, klarer vi alltid ;-)  Så skjer jo det som så ofte skjer, planen må endres så snart den møter virkeligheten. Virkeligheten i Offroad Valdres er høydemeter på høydemeter, stein etter stein og kratt til godt over akslingen. Og virkeligheten ble brutal.

Gry hadde ikke en super dag, fysisk var det meste i orden men i dag var det det mentale som var det viktigste å jobbe med. Dagen før var hun veldig usikker på hvordan det kom til å gå, - kjente virkelig på usikkerhet og negative tanker.  Jeg er glad for erfaringen som prestasjonscoach har gitt meg. Etter fire timer var hun helt tom.   Vi har heldigvis vært der før og vet hva som må gjøres.  Roe ned, spise og drikke masse...  Vi ble tatt igjen av mange andre lag i noen mil, men det er det verdt.   Det er viktig å ta tapet tidlig. Som alltid så lønner det seg.  Frem mot andre obligatoriske stopp kjørte vi godt sammen med laget fra Moss.

 

 

 

 

Noen fall og drøye klatringer gjorde at vi var rimelig møre når vi kom frem til siste obligatoriske stopp. Nå var det kun den siste delen av rittet igjen, - den vi trodde skulle være nedoverbakke til Fagernes. De eneste negative høydemetrene var et enduro parti hvor vi mer enn doblet strava rekorden, men Gry har fortsatt QOM på den delen :-) Altså, den siste delen ble betydelig tøffere enn planlagt. Vi begynte å gå skikkelig tomme for energi, det gjorde vondt over alt og konsentrasjonen ble også dårlig. Og det ble ikke bedre når Gry ble stukket av 6 veps samtidig.  Selv om den siste delen ble den lengste og hardeste var det også den beste delen.  Det er den delen jeg husker tydeligst, den som har satt sterkeste spor og som har gitt oss mest.  Da kom motivasjonen og Gry fant frem til "gry-killer-mode"  det som aldri slutter, -  det som alltid jobber, det som alltid kommer i mål. Etter å ha tråkket i over 11 timer, - kom vi i mål - en liten bakketopp utenfor Fagernes. En dame beklaget at det ikke var en bedre mottakelse når vi kom i mål, (fortjente jo orkester og duskedamer).  Aldri før har en strek i grusen vært mer kjærkommen!  

Jeg skal Aldri sykle noe slikt igjen!!! Aldri!
— Gry Hauge Merkesdal etter målgang
En fin fin premieutdeling :-) Og veldig fornøyd med andreplass!    

En fin fin premieutdeling :-) Og veldig fornøyd med andreplass!    

Resultatliste for Offroad Valdres 2016

Nok en gang blir vi overrasket og imponert over hvilken kapasitet som ligger i oss.  Dette gjelder ikke bare oss to, men for alle.  Vi har alle mye større kapasitet enn det vi tror.  Når vi tenker at nå må det være slutt, nå klarer vi ikke mer, det er på tide å gi opp..  Så er det fortsatt mye igjen.  Selv om vi var slitne og såre tok det ikke lang tid etter målgang før nye planer begynte å dukke opp.  Lysten på mer kom tilbake og smilene satt løst utover kvelden.  Banketten var en strålende avslutning på en flott og grensesprengende dag.  

Vi jager nye grenser å sprenge.  Om noen uker er det birkenhelg, så skal Gry gjøre Toughest og sette ny pers på Oslo Marathon før vi begge skal løpe i Amsterdam i oktober.  

Vi har også startet planleggingen for Offroad Finnmark 300 km - 2017. Gry må ha ny sykkel, den hun brukte på Offroad Valdres var ikke egnet for så grovt terreng.  #sponsorsøkes :-)